Skip to content

Kan jeg bruke forbrukslån til å investere i aksjer?

Et forbrukslån kan i prinsippet benyttes til akkurat det du ønsker, det er ikke noe banken legger seg opp i. Du kan derfor uten problemer ta opp et forbrukslån og bruke pengene på å investere i aksjer, men om det er lurt er en helt annen sak.

Verdistigningen må være høyere enn lånekostnaden

Rent økonomisk er regnestykket egentlig ikke så veldig komplisert; For at det skal lønne seg å kjøpe aksjer med penger fra et forbrukslån, må avkastningen på aksjene du kjøper, overstige den effektive renten på lånet. I dagens marked er det vanskelig å finne noen forbrukslån som gir deg en effektiv rente på mindre enn 15%, hvilket vil si at du må kunne plukke aksjer eller andre verdipapirer som gir deg mer enn 15% årlig avkastning, for at investeringen skal være lønnsom. Det er selvsagt ikke umulig å finne aksjer som gir en slik avkastning, men det er ikke enkelt, og historisk er det ikke mange aksjer som over tid har gitt eierne 15% avkastning hvert år, over tid.

Det er med andre ord ikke umulig å tjene penger på å investere i aksjer finansiert med et usikret forbrukslån, men for at det skal lykkes må du ta en svært høy risiko, noe som selvsagt også øker sjansen for tap. For å finne et billig forbrukslån kan du prøve denne nettsiden: billigeforbrukslån.

Du bør ha en solid økonomi for å lånefinansiere aksjekjøp

Som et utgangspunkt egner lånefinansiering av verdipapirkjøp seg best for de som har en solid økonomi og aller helst en økonomisk buffer i form av en bankoppsparing. Er du i denne kategorien, har du høyst sannsynlig tilgang til andre, og mye rimeligere låneformer enn usikret forbrukslån, og det er derfor mindre aktuelt å finansiere aksjekjøpet med forbruksgjeld. Men hvorfor er det slik at det å kjøpe aksjer eller andre verdipapirer egner seg best for dem med god råd? Svaret er egentlig enkelt; Kursen på en aksje kan svinge mye, både opp og ned. Vi har selvsagt tro på at aksjen skal stige i verdi, det er jo derfor vi kjøper den, men vi må også tåle at kursen faller under det den var da vi kjøpte oss opp i aksjen. Det er helt naturlig at kursen på et verdipapir svinger både opp og ned, og det er noe alle investorer må forholde seg til. Har du en solid økonomi er kurssvingninger ikke noe problem, du kan tåle å sitte på en aksje mens kursen er lav, uten å måtte selge deg ut med tap. Har du derimot en svak privatøkonomi med en liten eller ingen økonomisk buffer og en høy belåningsgrad, kan det fort oppstå uforutsette situasjoner som gjør at du trenger penger, og da kan den eneste muligheten kanskje være å måtte realisere aksjen på tross av at kursen har falt, og du må dermed selge med tap.

in:

forbrukslån

Visste du at der er forskjell på nominell og effektiv rente?

Når du skal velge det billigste forbrukslånet for deg og den situasjon du er i, er det viktig å skjønne forskjellen på nominell- og effektiv rente. Begge begrepene er helt sentrale når det gjelder å se hvor dyrt et gitt lån er.

Nominell rente

Helt grunnleggende er den nominelle renten den godtgjørelsen banken tar for å låne penger ut til deg. Renten er normalt bygget opp av tre deler. Det er selve profitten banken skal ha for å stille pengene til din disposisjon og det er en risikopremie som er et ekstra påslag banken legger til renten, for å veie opp for den risikoen det er ved å låne deg pengene (risiko for at du ikke betaler pengene tilbake). Sist men ikke minst må banken også ta høyde for inflasjonen og øke renten noe for å kompensere for dette.

Effektiv rente

Det er nesten alltid en del kostnader forbundet med et lån. Banken tar normalt et gebyr for å etablere lånet, og i mange tilfeller oppkreves det også et gebyr for hver termin, et såkalt termingebyr. Den effektive renten er rett og slett den nominelle rente med alle gebyrene lagt på toppen, hvilket er grunnen til at den effektive renten alltid vil være høyere enn den nominelle. Når du sammenligner lån, er det den effektive renten du bør fokusere på, da det er denne som gir deg et realistisk bilde av hva lånet faktisk kommer til å koste deg.

Hvorfor er forskjellen så stor på nominell- og effektiv rente på forbrukslån?

Hvis vi ser på et vanlig boliglån så er forskjellen mellom den nominelle renten og den effektive renten normalt ikke mer enn 0.5% – 1.0%, ofte faktisk ennå mindre enn dette. Hvorfor er det da slik at forskjellen på de to rentetypene er så formidabel på forbrukslån og andre typer usikret forbruksgjeld? Svaret er enkelt; Det er rett og slett fordi de fleste usikrede lånetypene på det norske markedet er beheftet med svært høye gebyrer. Det er ikke unormalt å se forbrukslån med en nominell rente på 7-8%, men en effektiv rente på godt over 20%. Etableringskostnaden på et helt vanlig forbrukslån på 80.000kr. Ligger i de fleste tilfeller omtrent på samme nivå som etableringskostnaden på et boliglån på tre millioner kroner. Det sier seg selv at da utgjør kostnaden med å etablere lånet, en mye større andel av totalsummen på forbrukslånet, enn den gjør på et mye større boliglån. På toppen av dette kommer et høyt termingebyr på forbrukslånet, gjerne på 40-60kr. Termingebyret er i bunn og grunn en avgift du betaler for å få lov til å betale tilbake på lånet. De aller fleste forbrukslån har 12 terminer i året, altså påløper det et termingebyr hver eneste måned, noe som selvsagt også er med på å drive den effektive renten oppover.

in:

Uncategorized

Trenger penger til egenkapital – hva er mine alternativer?

Boligprisveksten har vært markant i veldig mange år og det har toppet seg i 2016. Til tross for at enkelte analytikere med månedlige mellomrom peker på at det er en boligboble og at ”det snur rett rundt hjørnet”, så sitter det fortvilte (unge) mennesker rundt i hele Norges land og lurer på hvordan de i huleste skal ha mulighet til å innfri bankes krav om en egenkapitalprosent på mellom 10 og 15.

Jeg kjenner personlig mange Osloboere som nærmest har gitt opp boligdrømmen og tyr til leie av leilighet som følge av de elleville prisene. En god kamerat, som for øvrig så seg tvunget til å flytte hjem til foreldrene sine en kort periode, sa at alle leilighetene han la inn bud på steg plutselig med 600,000-700,000 over takst. Da sier det seg selv at den finansieringen man ble enig med banken om ikke vil være tilstrekkelig. Veldig mange opplever at prisen på boligen stiger raskt etter at budrunden har startet, noe som er både utrolig deprimerende og et tegn på at takstmennene/eiendomsmeglerne ikke klarer å taksere boligene justert etter den priseksplosjonen vi har sett de siste årene.

Etter at du har fortalt banken hvor mye penger du sitter med, så vil de gi deg et tak som du kan forholde deg til. La oss si at de har et krav på 10 % egenkapital. Hvis du da kan stille med 300,000 kroner, så vil de tillate at du kjøper en leilighet eller et hus til tre millioner kroner – som du får lov til å lånefinansiere gjennom banken. Hvis man da finner en leilighet i Oslo som blir lyst ut til 2,5 millioner, så må du bare håpe på at prisen ikke går 500,000 kroner eller mer over takst. Da vil banken sette foten ned og nekte deg lån.

Hvordan ser fremtiden med tanke på boligvekst ut?

Det er primært i de større norske byene at problemet er mest synlig. Fremtidsprognoser publisert sent i 2016 av Samfunnsøkonomisk analyse viser at vi enda ikke har sett toppen – i hvert fall ikke før i 2019. Sjefsøkonom Roger Bjørnstad forklarer dette til Aftenposten med følgende utsagn: ”Til tross for moderat inntektsvekst vil husholdningene drive boligprisene videre opp. Lave renter, gunstig skatt og lav boligbygging i særlig Oslo er årsaken til det”.

Med andre ord kommer vi fortsatt til å se en solid prisvekst på leiligheter og hus til tross for at nordmenn flest ikke kommer til å få en særlig bedre økonomi. Hva betyr det?

Et enda mer presset marked for unge mennesker som prøver å skrape sammen nok penger til å utfylle egenkapitalkravet. Det er dessverre ikke lys i tunnelen med det aller første. Så dersom du klikket deg inn på denne artikkelen for å kunne lese om minkende boligpriser, så er jeg nødt til å skuffe deg. Men det jeg kan tilby deg er en god guide til hvordan du kan skaffe de ekstra pengene som skal til for at banken vil innfri boliglånsøknaden din.

Hvordan får man toppfinansieringen?

”Toppfinansiering” er ordet de fleste banker bruker på den summen som er differansen på hva du har i egenkapital og hva du trenger i egenkapital. La oss si at du har 250,000 kroner. Leiligheten koster 3 millioner og forventes ikke å stige i pris. Da blir du nødt til å skaffe 50,000 kroner for å ”fylle” toppfinansieringen slik at du får en egenkapital på 300,000 (gitt at banken opererer med en 10 % egenkapitalsats).

Denne type finansiering er det mange banker som vil hjelpe deg med. Men du kan også skaffe pengene på andre måter. Her viser vi deg tre måter du enkelt kan skaffe penger på.

1. Familie og venner.

Et såkalt privatlån er det desidert enkleste og beste alternativet. Hvis du har en familie som ønsker å stille opp for deg og gi deg det lille ekstra du trenger for å få nok penger til egenkapital, så er det noe du bør benytte deg av. Veldig mange foreldre stiller opp for studenter som ønsker å kjøpe bolig i Bergen, Oslo og Stavanger – og disse har nemlig blitt kritisert for å være med på å presse prisene opp mot unaturlig høye nivåer.

Du skal huske på at du ikke har noe moralsk ansvar overfor andre mennesker i boligjakten og hvis du kan få noen til å stille opp med økonomisk støtte, så er dette noe som anbefales. Den type lån er ofte rentefrie, men dere blir selv nødt til å finne noen betingelser som fungerer for dere.

2. Forbrukslån.

Hvis du er over 20 år og har en stabil inntekt uten å ha pådratt deg betalingsanmerkninger de siste årene, så er sjansen god for at du har muligheten til å få innvilget et forbrukslån. Et forbrukslån er et lån som du kan få hos en forbrukerbank uten at du er nødt til å stille sikkerhet for lånet.

Den vanligste måten å søke et slikt lån på er å gjøre det via et søkeskjema på nett, og det tar ofte ikke mer enn et par dager før pengene er på kontoen. Bankene har de siste årene blitt ”flinkere” til å tilby høye lånesummer, og i og med at du kan låne helt opp til en halv million kroner, så vil du nesten være garantert nok penger til å bistå toppfinansieringsbehovet ditt. Slike lån har ofte en litt høyere rente enn boliglånet, så det er viktig at du er nøye med hvilke(t) lån du prioriterer å betale ned først for å minke rentekostnadene.

Hele poenget med et forbrukslån er at det ikke stilles spørsmål fra banken om hva lånet skal brukes til. Riktignok er ikke boliginvestering akkurat det verste man kan bruke et forbrukslån på, men det er en ganske uortodoks måte å gjøre ting på. Det anbefales i utgangspunktet ikke å be om en høyere lånesum enn det som skal til for å fylle toppfinansieringen da forbrukslån i seg selv ikke er noe billig lån. Her er et sted du kan prøve for å finne beste forbrukslån: Bestforbrukslån.net

3. Sparing.

Ja, jeg vet det er kjedelig å vente, men noen ganger er man bare nødt til å innse at man ikke alltid kan få det man har lyst på. Selv om det gjelder en ettromsleilighet litt utenfor Oslo som i utgangspunktet skulle være noe du ville hatt råd til for et par år siden.

Ta deg et par ekstra jobber på fritiden, se om du kan kutte litt i det månedlige budsjettet og tenk langsiktig. Du vil bli overrasket over hvor mye penger som plutselig står på kontoen når du skal inn til banken og søke boliglån – og vips, så har du plutselig nøkkelen til drømmeleiligheten i hånda.

in:

Uncategorized